Sommertreffet i Modum, 2008

Våren 2008 var familien vår inne i en stor og altomfattende prosess der vi vurderte om hjemmeundervisning var noe for oss. Noe av det vi tenkte mye på, var hvordan skulle vi få et stort nok nettverk til å orke å hjemmeundervise?

Jeg skjønte raskt at her måtte jeg være aktiv, så etter litt detektivarbeid ringte og traff vi alle hjemmeundervisere vi kunne finne. På denne måten møtte vi mange individuelle mennesker, alle med minst ett fellestrekk: de ønsket et større nettverk av hjemmeundervisere.

malerierEtter flere samtaler der mange gav uttrykk for at de skulle ønske at noen kunne arrangere et treff, hoppet jeg på utfordringen.

Jeg tok kontakt med Christian Beck som ga meg kontaktinfo til stedet der det hadde vært hjemmeundervisningstreff 3 år tidligere; Gausdal leirsted i Modum. Her var det nok hytter, stort uteareal, ingen farlige veier eller vann i nærheten, avsondret men likevel ikke langt unna butikker, sykehus og kommunikasjon.

Så ringte jeg Tove Fagerhøi, tidligere leder av hjemmeundervisningsforbundet, og fikk en liste over hjemmeundervisere fra tidligere konferanser. Jeg skrev et brev til alle sammen og sendte det avgårde.

Og ved hjelp av www.barnifrihet.com og Christian Becks hjemmeside spredte ryktet om et forestående treff seg i hjemmeundervisningsmiljøet.
Snart strømmet påmeldingene på! Før jeg helt forsto hva jeg hadde begitt meg ut på var det 10 påmeldte familier.

Ojoj. Hvordan skulle dette gå?

Jeg kontaktet to familier for å høre om de var villig til å lage maten om jeg kjøpte inn det meste på forhånd. Og de sa JA  med en gang! Her var dugnadsånden sterk!

Da var det bare å kjøpe inn maten, pakke alt (mellom himmel og jord «bare i tilfelle») inn i bilen og kjøre avgårde...

Og endelig var helgen kommet, og  inn kjørte den ene familien etter den andre, og til sist var vi 10 familier samlet på leien i 32 varmegrader og stekende sol.

For alle barna dreide treffet seg mest om lek! Her fikk man mange nye venner, og vi kunne se barn som lekte i vannsprinkleren, barn som dyrket poteter og grov dype feller i «sandkassen» (en sandvolleyballbane), som klatret i trærene, som tegnet og malte, som spilte på trommer, og som gikk på oppdagelsestur i skogen. Det var intens lek fra vi stod opp til vi endelig fikk lagt oss rundt midnatt – etter leirbålet.

Vi voksne drakk vann og kaffe, jaktet på skyggen, sloss med knotten og myggen, smørte ungene med solkrem, dro ut biebrodder, lagde mat og pratet, og pratet og pratet og pratet.

Lørdag kom Marta Straume og Christian Beck på besøk til leiren. Nå ble det endelig masse tid til å prate «fag» med de to som har mest professjonell erfaring innenfor området hjemmeundervisning. Marta er selv gammel hjemmeunderviser, hun er lektor, har skrevet bøker om temaet, og er tilsynslærer for utallige familier.  Christian har forsket på skole og hjemmeundervisning i årevis, har stor kunnskap om hjemmeundervisning, har skrevet flere bøker, og har kontakt med mange norske familier som hjemmeunderviser.

Christian Beck holdt et meget inspirerende, klargjørende og opptimistisk foredrag for oss.
Hovedbudskapet var at det er viktig at alle som hjemmeunderviser står sammen, uansett hvilken pedagogikk man følger eller hvilket livssyn man har. Det er særdeles viktig at hjemmeundervisning blir fremstilt som noe positivt, og at vi står frem som de stolte og fine familene vi er - både lokalt og nationalt.

Det ble også foreslått å danne Norsk hjemmeundervisningsforbund, NHUF, velge styre, få vedtekter, få opp en webside og gjøre forumet barnifrihet mer kjent.  Det er mange familier der ute som ønsker informasjon og som ikke tør ta steget og gjøre det de mener er best for sine barn fordi de ikke «vet» at det er mulig.

Personlig synes jeg det var en brefrielse å høre foredraget, og all angst om fremtiden som hjemmeunderviser ble begravd der og da. Når noen spør hvorfor min sønn ikke er på skolen, så sier jeg med stolthet og selvfølgelighet at jeg hjemmeunderviser!

Alle ting har en ende, og søndag ryddet og vasket vi etter oss og så reiste vi alle hjem hver til vårt. Soltrette, med søvnunderskudd, fulle av bitt og stikk, men med mange nye bekjentskaper og mange hyggelige minner.

Som arrangør av det hele, kan jeg oppsummere med at det var vel verdt alt strevet.
Mange erfaringer fikk jeg, og det er godt å høre og se at mange av dem som møttes på treffet har holdt kontakt, dratt på besøk og er blitt mer enn bare bekjente. Jeg oppnådde det jeg ville med treffet; at hjemmeundervisere skulle få et større nettverk. Og det har vi fått.

Jeg håper mange kommer på de to neste planlagte treffene sommeren 2009; et i Telemark og et i Tønsberg.
Hold et øye med web-siden utover våren!

Har du lyst til å arrangere et treff, så ta kontakt med NHUF.
Det er fritt frem for alle, så lenge treffene er inkluderene for alle som hjemmeunderviser.

Vivian