Kortinfo

Nedenfor finner du svar på noe av det foreldre oftest lurer på når de henvender seg til NHUF.

Verdt å vite:

  • Hjemmeundervisning betyr at foreldrene selv står for den praktiske opplæringen av egne barn.
  • Hjemmeundervisning er tillatt på lik linje med private eller offentlige skoler
  • Man kan starte hjemmeundervisning når som helst. Man trenger ikke nødvendigvis vente til skoleåret er over.
  • Det er ingen minimums- eller maksimumskrav til lengden på hjemmeundervisning. Dere velger selv om dere vil hjemmeundervise f.eks. et halvt år eller hele gjennom grunnskolen. Når barnet fyller 15år, regnes han som voksen privatist.
  • Som foreldre kreves ingen formell kompetanse for å drive hjemmeundervisning. Hverdagen som hjemmeunderviser vil likevel kreve reell kompetanse på mange ulike områder, gode allmennkunnskaper og evne og vilje til å lære. Hjemmeundervisning krever selvsagt at du er ditt ansvar bevisst og at du er motivert for den oppgaven du påtar deg.
  • Det er ulike grunner til at foreldre velger hjemmeundervisning. Uansett grunn, så har du rett til å drive hjemmeundervisning. Det som er avgjørende er at opplæringen er god nok.
  • Hjemmeundervisning er et aktivt valg du som forelder gjør. Du får ingen økonomisk kompenasjon for dette.
  • Kunnskapsløftet innebærer "metodefrihet." Det betyr at du som hjemmeunderviser selv gjør de pedagogiske grep og valg som best støtter læringen for ditt barn. Opplæringen trenger ikke skje på en viss måte eller følge et fast program. Kunnskapsmålene i læreplanen er mål for hva elever skal kunne på ulike trinn.
  • For å starte hjemmeundervisning, melder du fra til kommunen du bor i før du evt. tar barna ut av skolen. Du trenger ikke søke om lov.
  • Hjemmeundervisning er som sagt et aktivt valg av foreldrene. Når foreldre ikke aktivt melder fra til kommunen før hjemmeundervisningen starter og ikke kommuniserer med kommunen om tilsyn, er det heller ikke hjemmeundervisning.
  • Kommunen plikter å føre tilsyn med hjemmeundervisning. Hold en god dialog med kommunen om dette.
  • Vanlig praksis når det gjelder kommunens tilsyn, er at dere møtes en til to ganger hvert skoleår på en offentlig plass. Tilsynslæreren (helst den dere og kommunen i fellesskap har blitt enige om) skriver så en rapport om opplæringen til kommunen, med kopi til foreldrene.
  • Loven sier at grunnskoleopplæring skal være gratis. Selv om familien ikke har lovmessig krav på å få dekket utgifter, og heller ikke krav på å få låne skolebøker, står det ingen ting i veien for å be kommunen om bøker - de fleste kommuner er interessert i å bidra til god utdannelse for sine innbyggere, og dersom de har skolebøker til overs er det fornuftig å låne disse til hjemmeundervisende familier.  Foreldre kan gå i dialog med kommunen/skolen for å høre om de dekker dokumenterte utgifter.
  • En del foreldre ønsker en delt løsning; med noe hjemmeundervisning og noe skole. Enkelte kommuner er klare på at dette er tillatt hos dem, men generelt sett er dette noe hver enkelt familie må komme frem til i dialog med skolen/kommunen. Delt løsning regnes ikke som hjemmeundervisning i offentlig statestikk.
  • Som hjemmeundervist har elevene ikke krav på vitnemål. Man får i steden en attest om fullført grunnskoleopplæring fra ungdomsskolen. Dersom man er hjemmeundervist 1.-9. trinn, men går på skole 10. trinn og tar alle nødvendige avgangseksamener, skal man få vitnemål fra skolen. Man behøver ikke karakter fra ungdomsskolen for å komme inn i videregående, man søker videregående på vanlig måten. Se forøvrig informasjon om Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen. fra Utdanningsdirektoratet.